Forskningsevaluering

SCOPE er en prosess i fem trinn (inorms.net) som gjør det mulig å implementere gode og ansvarlige evalueringer. 

Bibliometri kan brukes til å evaluere synligheten og effekten av publiseringsaktiviteter til en individuell forsker eller for å sammenligne enheter innenfor et bestemt fagfelt.

Analyser basert på siteringer og publiseringsmengde er potensielle verktøy innen rekruttering, karrierevurderinger, forskningssøknader og i interne organisasjonsevalueringer.

Informasjon om bibliometriske tjenester ved OsloMet.

Når forskningsaktiviteter foregår på tvers av flere kilder, kan det være en utfordring å organisere og skille arbeidet ditt fra andre. Løsningen er å lage forskningsprofiler. Profiler lar forskere oppsummere sine viktigste forskningsbidrag, inkludert veiledning, referanser, premier, fagfellevurdering, samfunnsengasjement og andre verdifulle aktiviteter. Og husk å vedlikeholde profilene.

ORCID

Forskere ved OsloMet oppfordres til å skaffe seg en ORCID-profil. Registrer deg hos ORCID (Open Researcher and Contributor ID) (orcid.org).

ORCID tilbyr digitale profiler med en unik ID der du kan samle informasjon om dine publikasjoner, arbeidsforhold, utdanning og andre faglige aktiviteter.

Ta med din ID i signaturen din, i forskerprofiler, på nettsider, manuskripter og i innovasjonsaktiviteter.

Ved å koble din faglige aktivitet til din ORCID blir det enklere for andre å finne deg som forsker.

Cristin

Oppdater profilen din i Cristin.

Din profil er en oversikt over det som er registrert om deg i Cristin: dine tilsettinger, resultater, publikasjoner, priser, forskningsgrupper og prosjekter.

Prosjekter, forskningsgrupper og resultater blir automatisk koblet til din profil når du er registrert som forfatter eller deltaker.

Sosiale nettverk for forskere er ikke en erstatning for åpne vitenarkiv. Men de er en flott måte å øke synligheten din på. Ikke last opp filene til dine publikasjoner. Du kan sette inn en referanse til publikasjonen din slik den ligger registrert i OsloMets åpne arkiv, ODA (oda.oslomet.no). Dette er en åpen publikasjon. Du bør også legge inn referansen til det publiserte arbeidet med lenke til utgiveren. 

I hvilken utstrekning de ulike tjenestene under vil være nyttige avhenger av dine mål. Hvis målet er å synliggjøre forskningsaktivitet og -resultater, vil det å ha en profil på ett av de sosiale nettverkene trolig ikke være tilstrekkelig. Aktivitet og medlemskap varierer fra et nettverk til et annet og fra en disiplin til en annen. Undersøk og evaluer hva som gir best verdi for deg.

ResearchGate og Academia.edu

ResearchGate og Academia.edu er kommersielle sosiale nettverk for forskere med ressurser for samarbeid mellom forskere på tvers av forskningsområder.  Nettverkene knytter forskere sammen rundt emner og spesialiseringer. Som medlem kan du velge og redigere disse selv til enhver tid. Du kan dele dine arbeider og oppdage andre forskere gjennom profiler og publikasjoner.

Du har mulighet til å

• dele publikasjoner (husk bare del lenker, ikke filer)
• knytte kontakt med andre forskere
• søke etter samarbeidspartner
• finne statistikk og bibliometriske indikatorer knyttet til bruk av opplastede publikasjoner
• søke jobb eller se rekrutteringsmuligheter

Disse sosiale nettverkene inkorporerer mange elementer fra andre sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn slik at du kan

• opprette profil
• like og følge andre forskeres profiler og publikasjoner
• kommentere eller sende tilbakemelding
• dele nyheter og oppdateringer

ResearchGate og Academia.edu finner publikasjoner for medlemmene fra en rekke store databaser, som for eksempel PubMed, arXiv, IEEE. RePEC og CiteSeer, og muliggjør automatisk opprettelse av publikasjonslister. Lister kan også opprettes eller legges til manuelt eller importeres fra en referansebehandlingsdatabase som for eksempel EndNote. 

ResearchGate har mer enn 12 millioner medlemmer fra 193 land, hovedsakelig fra naturvitenskapene.

Academia.edu har mer enn 52 millioner kontoer. Denne plattformen er populær innenfor kunst og humaniora og i noe mindre grad innenfor samfunnsvitenskap og økonomi. 

For å unngå mange uønskede varslinger eller e-poster med oppdateringer fra disse nettverkene, kan du som i sosiale medier forøvrig administrere dette i kontoinnstillingene og gjennom personverninnstillingene. 

Scholarly Hub

Scholarly Hub er en ideell portal for deling av vitenskapelig kommunikasjon blant forskere og mellom forskere og allmennheten. Portalen skal være et sosialt nettverk, en publiseringsplattform og et åpent arkiv. 

LinkedIn

LinkedIn er verdens største profesjonelle nettverk - tenk på det som Facebook for profesjonelle. Det lar deg:

• opprett et nettverk av kolleger og fagfeller
• holde kontakt med tidligere og nåværende kolleger
• oppdage forbindelser når du leter etter en jobb
• anbefaler og støtter andre forbindelser
• motta anbefalinger fra kollegaer
• liste dine ferdigheter og erfaringer
• bli med i grupper og delta i diskusjoner

Jobs.ac.uk har laget Digital identity health check for academics (PDF) som viser deg hvordan du kan bli mer synlig på nettet. Bruk Twitter, blogs, profilverktøy and referansehåndteringssystemer (Mendeley, CiteULike) for å markedsføre deg selv og din forskning.

For hjelp og spørsmål om bruk av sosiale medier i forskningsformidling ta kontakt med rådgivere i Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon. 

Regler om deling og sosial adferd på nett som gjelder ved OsloMet.

I søknader kan det være krav om oversikt over publikasjoner, siteringer, internasjonalt samarbeid, formidling til eget fagfelt, deltagelse i internasjonale nettverk, åpen tilgang til forskning og annet. FoU-administrasjonen på fakultet og senter gir informasjon og veiledning til dem som søker eksterne midler til forskningssamarbeid ved OsloMet. FoU-seksjonen sentralt bistår i veiledningen og kan legge til rette for nettverksbygging og kvalitetssikre søknader.

• DORA-erklæringen (sfdora.org)
• OsloMet har sluttet seg til prinsippene og forpliktet institusjonen til å følge anbefalingene i DORA-erklæringen (The San Francisco Declaration on Research Assessment). Dette innebærer at OsloMets fagmiljøer og forskere må utvikle og fremme en ny praksis for evaluering av forskning og forskningsaktivitet.
• Det skal være åpenhet om kriteriene som blir brukt i ansettelsesprosesser, opprykksbeslutninger, tildeling av FoU-tid, tildeling av forskningsstipender med mere.
• Ved vurdering eller evaluering av forskeres forskningsresultater (inkludert datasett og programvare) skal forskernes resultater vurderes på innhold, ikke på hvor resultatet er publisert og hvilket generelt omdømme kanalen eller plattformen har.
• Ved evaluering vil et bredt spekter av indikatorer bli benyttet, f.eks. resultater som har innflytelse på utvikling av politikk og praksis i tillegg til forskningspubliseringer.
• OsloMet vil ha fokus på forskningens kvalitet gjennom innsikt, innflytelse, pålitelighet og gjenbrukbarhet.
• Videre skal OsloMet ta hensyn til alle typer formidling av forskningsresultater, ikke bare vitenskapelige publikasjoner.