Rettighetspolitikk | Avtaler, etikk og jus - Ansatt

1. Formål og utgangspunkt

OsloMet har som oppgave å drive forskning og utdanning til gagn for samfunnet. I tillegg skal institusjonen bidra til innovasjon og bærekraftig verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.

Formålet med politikken for immaterielle rettigheter er å stimulere og tilrettelegge for utviklings og innovasjonsaktivitet internt og i samarbeid med private og offentlige aktører. Gjennom fastsettelse av klare eierskapsforhold og regler for inntektsfordeling, etableres forutsigbarhet om hvordan OsloMet forvalter resultatene som skapes ved OsloMet.

2. Forankring – lovverk og reglement

Dette dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i lov og sedvane, og det er hensyntatt at
OsloMet i så stor grad som mulig skal ha en politikk for immaterielle rettigheter som svarer til
regelverket ved andre universiteter og høyskoler i Norge.
Politikk for immaterielle rettigheter er forankret i, og utfylles av, nedenfor nevnte lover og regler.
Listen er ikke uttømmende.

3. Virkeområde

3.1. Hvem omfattes?

Politikk for immaterielle rettigheter gjelder for alle ansatte ved OsloMet, både vitenskapelig og administrativt personale. I tillegg omfatter den andre som har inngått avtale med OsloMet om utførelse av arbeid eller oppdrag.

Fordelingen av rettighetene som er skapt under ansettelsesforholdet påvirkes ikke av at ansatte slutter eller avtale- eller oppdragsforhold avsluttes/opphører.

Studenter eier selv de resultatene de frembringer som del av studier eller studieopphold ved universitetet med de unntak som følger av pkt. 5.3.

3.2. Hva omfattes?

Alle resultater, herunder forskningsresultater og læringsressurser, immaterielle verdier, forskningsdata og fysisk materiale, som er frembrakt ved hjelp av universitetets ressurser, så som arbeidstid, utstyr og infrastruktur eid av OsloMet, og arbeid som har sammenheng med arbeidstakerens ansettelsesforhold, anses omfattet av IPR-politikken. Dette kan omfatte resultater av mange slag, eksempelvis nyvinninger i form av tekniske løsninger og samfunnsnyttige fremgangsmåter.

4. Hovedregel

OsloMet skal som hovedregel eie rettigheter til resultater som nevnt i punkt 3.2 dersom ikke annet følger av lov, avtale universitetet er bundet av eller dette dokumentet.

Nedenfor følger noen nyanseringer og unntak fra denne hovedregelen.

5. Unntak og nyanseringer

5.1. Rettigheter til publikasjoner, faglitterære verk og kunstneriske frembringelser

Den ansatte har opphavsrettigheter til tradisjonelle lærebøker, vitenskapelig publikasjoner, monografier, doktorgradsavhandlinger og andre faglitterære verk som vedkommende har skapt. Dette gjelder også kunstneriske frembringelser. OsloMet har likevel vederlagsfri rett til å bruke disse verkene til formål innen forskning, utdanning og administrasjon. Se OsloMets Rettighetsstrategi for publisering av vitenskapelige artikler.

5.2. Rettigheter til undervisningsmateriale

Den ansatte har opphavsrettigheter til det undervisningsmateriale som vedkommende utarbeider. Med undervisningsmateriale menes alt undervisnings- og formidlingsmateriale knyttet til studier tilbudt ved OsloMet, slik som muntlige forelesninger, ulike presentasjoner, oppgaver, instruksjonsvideoer og digitale undervisningsopplegg.

OsloMet har imidlertid en ikke-eksklusiv og vederlagsfri rett til å utnytte undervisningsmateriale i undervisning ved OsloMet, og har også rett til å la annet undervisningspersonell benytte slikt materiale i undervisningen i endret eller bearbeidet form. Dersom undervisningsmaterialet endres, skal dette merkes tydelig i materialet, og i tillegg har den ansatte rett til å kreve at vedkommendes navn ikke lenger knyttes til materialet.

Slik utnyttelsesrett innebærer også en rett til å ta kopier av materialet, og å gjøre det tilgjengelig for OsloMets ansatte og studenter på et tilgangsbegrenset nett. OsloMet har ikke adgang til å tilgjengeliggjøre slikt undervisningsmateriale i åpent nett, uten samtykke fra den ansatte.

Dersom underviser samtykker, kan OsloMet eller den ansatte/underviseren selv gjøre opptak av undervisning. Med mindre den ansatte skriftlig motsetter seg det, har OsloMet rett til å gjøre slike opptak tilgjengelig for ansatte og studenter i form av å legge dette ut på intranett eller annen lukket plattform for bruk i undervisningen ved institusjonen. For annen formidling, slik som disputaser eller andre foredrag og akademiske fremstillinger som har preg av faglige diskusjoner og deling av forskningsresultater, krever opptak og gjenbruk samtykke fra formidler.

Den ansatte kan kreve at slike opptak fjernes, endres eller klippes, dersom opptaket ikke lenger er faglig oppdatert eller det er faglige eller juridiske grunner som tilsier at opptaket ikke lenger skal være tilgjengelig i sin opprinnelige form.

5.3. Resultater skapt av studenter

Den enkelte student ved OsloMet eier og disponerer fritt over alle resultater som skapes av vedkommende selv, dersom ikke annet følger av lov eller følgende unntak:

Studenten er ansatt ved OsloMet og skaper resultater i kraft av sitt ansettelsesforhold.
Eiendomsretten er overført til OsloMet gjennom avtale med studenten.
Data og databaser som inneholder personopplysninger, og som er regulert av personopplysningslovgivningen.

Der OsloMet gjennom offentlige bevilgninger, privat finansiering eller annet samarbeid, f.eks. forskningsprosjekt, har forpliktet seg til å fordele og forvalte rettigheter på en bestemt måte, skal OsloMet, ved det enkelte fakultet eller senter, sørge for at det inngås særskilt avtale om overdragelse av eiendomsretten med studenter som deltar. Deltakelse i slike prosjekt med tilknyttet avtale skal alltid være frivillig for studenten.

5.4. Særlig om forskningssamarbeid og oppdragsforskning

OsloMet skal sørge for å ha eierskap til resultatene som er frembrakt av universitetet i ethvert forskningssamarbeid, herunder bidragsforskning. Dette gjelder også oppdragsforskning der en ekstern part finansierer forskningsaktivitet ved OsloMet.
Det kan i særskilte tilfeller gjøres unntak der OsloMet ved avtale gir den eksterne part eierskap til resultatene og/eller en enerett til å kommersielt utnytte disse. Den eksterne part skal i slike tilfeller refundere OsloMets utgifter til å betale eventuelle vederlag til ansatte etter lov om arbeidstakeroppfinnelser. OsloMet skal imidlertid ikke frasi seg rettighetene til å benytte resultatene i videre forskning, undervisning og publisering.

5.5. Forholdet til andre arbeidsgivere

Dersom den ansatte har erverv hos andre arbeidsgivere, og arbeidet innebærer forskning og utvikling innenfor de samme fagfelt, skal det inngås særskilt avtale om rettighetsfordeling mellom OsloMet og den andre arbeidsgiveren. Hvis en ansatt skaper et meldepliktig resultat, som vedkommende mener tilhører en annen arbeidsgiver enn OsloMet, skal resultatet likevel meldes til OsloMet slik at universitetet får anledning til å vurdere eierforholdet.

I den grad den ansatte ønsker å bygge på datagrunnlag eller annet materiale fra en annen eller tidligere arbeidsgiver eller tredjemann i sin forskning ved OsloMet, plikter den ansatte å avklare rettighetene til dette forut for at forskningen ved OsloMet tar til. OsloMet skal samtidig informeres om hvordan rettighetene er avklart.

6. Meldeplikt og videre innovasjonsprosess – de ulike fasene

6.1. Innmeldingsfasen

6.1.1. Meldeplikt (DOFI)

Alle ansatte skal melde fra om resultater som kan ha potensial for næringsmessig utnyttelse.

Meldepliktige resultater skal meldes så snart som mulig i henhold til slike rutiner og på slike skjema som OsloMet bestemmer.

Studenter kan velge om de ønsker å benytte universitetets kommersialiseringsprosedyre etter dette kapittelet. I så tilfelle vil studentene få samme rettigheter og plikter som ansatte etter dette kapittelet.

6.1.2. Publisering og taushetsplikt

Ansatte som har utviklet meldepliktige resultater, skal bevare taushet om disse inntil OsloMet har avgjort om OsloMet skal utnytte rettighetene, samt foretatt nødvendig sikring av resultatene, se punkt 6.2 og 6.3 under.

Ansatte ved OsloMet kan imidlertid i meldingen forbeholde seg retten til å publisere en oppfinnelse, dersom ikke tredjemanns rett er til hinder for slik publisering. I så fall kan den ansatte når som helst publisere resultatene etter at slik melding er sendt, men da kan heller ikke den ansatte søke patent på oppfinnelsen. Med tredjemanns rett menes eksempelvis en samarbeidspartner i et forskningsprosjekt der det er avtaleregulert at rettigheter til patenterbare oppfinnelser skal tilfalle andre enn den ansatte ved OsloMet. Ligger oppfinnelsen i sameie mellom flere medoppfinnere kan dette også etter omstendighetene være til hinder for publisering. I den utstrekning et dataprogram inngår i en patenterbar oppfinnelse, gjelder også den ansattes mulighet til å velge publisering, herunder publisering som Open Source.

6.2. Vurderingsfasen

Etter at den ansatte har meldt inn resultatene, plikter OsloMet normalt å behandle meldeskjemaet og beslutte om OsloMet ønsker å utnytte rettigheter eller ikke innen fire måneder fra innmelding. Dersom det må gjøres endringer i DOFI etter innmelding løper ny frist fra endringene er foretatt.

6.3. Utnyttelse av resultatene

6.3.1. Sikring

Dersom OsloMet velger å utnytte rettigheter til resultater, vil OsloMet søke å legge til rette for at utnyttelse gjennomføres på en hensiktsmessig måte, og at immaterielle rettigheter sikres. Informasjon om resultatene skal behandles konfidensielt inntil det er innsendt patentsøknader eller gjort andre tiltak for å sikre rettighetene. Etter dette kan den ansatte publisere resultatene i tråd med Rettighetsstrategi ved OsloMet.

OsloMet har ingen plikt til å gjennomføre kommersialisering eller sikring av immaterielle rettigheter, men vil gjøre dette i slikt omfang og på slik måte som OsloMet og eventuelle samarbeidspartnere anser hensiktsmessig.

6.3.2. Vederlag

Den eller de ansatte som er oppfinner(e) av en patenterbar oppfinnelse6 som OsloMet overtar rettigheter til, har krav på godtgjørelse etter arbeidstakeroppfinnelsesloven. For alle andre meldepliktige resultater vil den ansatte ikke ha krav på godtgjørelse utover lønnen til vedkommende, med mindre noe annet er særskilt regulert i lov eller avtale. OsloMet ønsker imidlertid at økonomisk overskudd av resultater som er frembrakt ved OsloMet skal føres tilbake til universitetet, fagmiljøet og de ansatte som har vært med på å utvikle resultatene. Derfor vil det i alle prosjekter som kommersialiseres etter innsendt meldeskjema foretas fordeling av det økonomiske overskuddet (nettoinntekter), hvor utviklingskostnader, herunder eventuelle utgifter til sikring av immaterielle rettigheter gjennom patentsøknad og annet, er fratrukket, etter fordelingsnøkkelen nedenfor.

Slikt økonomisk overskudd kan stamme fra hel eller delvis overdragelse av rettigheter, slik som lisensinntekter, salgsinntekter, utbytte fra OsloMets eierandeler i selskapet, eller andre netto inntekter som skriver seg fra verdien av de resultatene som OsloMet har overtatt rettigheter til.

Ved fordeling av nettoinntekter opp til kr 500 000 NOK fordeles nettoinntektene som følger:

1/2 den/de som har utviklet resultatene.
1/4 fagmiljøet hvor den/de som har skapt resultatene har sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over oppfinner/ den ansatte. Ved tverrfaglige samarbeid vil overskuddet fordeles mellom de relevante fagmiljøene.
1/4 OsloMet, som skal anvende pengene til innovasjonsprosjekter ved universitetet.

Ved inntekter over kr 500 000 NOK fordeles nettoinntektene som følger:

1/3 den/de som har utviklet resultatene
1/3 fagmiljøet hvor den/de som har skapt resultatene har sitt virke i form av forskningsbevilgninger via det laveste administrative nivå (grunnenhet) over oppfinner/ den ansatte. Ved tverrfaglige samarbeid vil overskuddet fordeles mellom de relevante fagmiljøene.
1/3 OsloMet, som skal anvende pengene til innovasjonsprosjekter ved universitetet.

Dersom det er flere som har utviklet resultatene, skal den delen som tilfaller skaperne av resultatene fordeles forholdsmessig mellom dem i henhold til den enkeltes bidrag. Bare de som har deltatt gjennom oppfinnerisk innsats (hva gjelder oppfinnelser) eller en selvstendig skapende innsats (hva gjelder andre frembringelser), anses som deltakere i utviklingen.

Dersom de(n) ansatte forsømmer sin plikt til å gi melding om arbeidsresultat til OsloMet, og i stedet utnytter arbeidsresultatet selv eller gjennom andre, skal OsloMet ha rett til 2/3 av de nettoinntekter som direkte eller indirekte skapes gjennom næringsmessig utnyttelse av arbeidsresultatet.

6.4. Tilbakeføring av resultatene

Dersom OsloMet har valgt å utnytte rettigheter, men på et tidspunkt finner at det ikke er grunnlag for utnyttelse, skal OsloMet tilby den ansatte å overta alle rettigheter til disse resultatene så langt dette er mulig i henhold til tredjemanns eventuelle rettigheter. OsloMet kan ved slik avtale betinge seg kostnadsdekning for de utgifter som er påløpt, og/eller en viss prosentandel av fremtidige inntekter.