Eline dro på utveksling til Zanzibar

– Det er nå jeg er ung og kan gjøre sånt, sier Eline.

Hun tar master i international social welfare and health policy ved OsloMet. Utvekslingsmuligheten var en stor del av grunnen til at hun valgte akkurat denne masteren.

Da hun skulle velge sted, var det viktig for Eline at det var langt hjemmefra. Hun ønsket å bli kjent med et samfunn som var annerledes enn Norge. Valget falt på øya Zanzibar, som er en del av Tanzania i Øst-Afrika. Der har OsloMet et samarbeid med organisasjonen Knowledge for Change, som jobber med å forbedre helsetjenester.

Eline dro dit for å samle inn data til masteroppgaven sin om antibiotikaresistens.

– Jeg ble glad for at det ble Zanzibar, for det er jo et ferieparadis, sier hun.

Lett å bli kjent med folk

På tross av at googlesøket viste nydelige strender og solnedganger, var Eline klar over at Tanzania er et utviklingsland hvor mange har dårlig råd og mangler jobb. Siden hun hadde vært i nabolandet Kenya før, visste hun også at det er en region hvor folk er vennlige og lett å bli kjent med.

Ifølge Eline kjente alle hverandre i byen Stonetown, hvor hun bodde. Hvis hun gikk til matmarkedet, visste folk der hvem hun var. Hun kom også i kontakt med folk på det lokale treningssenteret og meldte seg inn i en løpegruppe med lokale kvinner som hun ble kjent med. Ved å være åpen for nye erfaringer og lære noen fraser på swahili, kom hun lett i kontakt med folk.

– Kanskje er det lettere å bli kjent med folk utenfor Europa? De lokale innbyggerne blir mer nysgjerrige på deg siden man har så ulikt utgangspunkt, sier Eline.

Tok tid å tilpasse seg

På grunn av kulturforskjellen tok det en stund før Eline ble vant til den nye hverdagen sin. I Stonetown var det ingen matbutikk, så hun handlet mat på markedet, som krevde tid og planlegging. I tillegg måtte hun lære seg å prute. På grunn av den muslimske kulturen var også kleskoden annerledes enn i Norge. Under ramadan måtte hun ta ekstra forholdsregler når det gjaldt mat og drikke i offentlige rom.

– Det er en del av opplevelsen å måtte tilpasse seg en ny hverdag, sier Eline.

Fant trygghet i andre studenter og veiledere

Med mye nytt å sette seg inn i, hadde Eline en trygghet i at hun reiste med to andre studenter fra OsloMet. De delte kjøkken og oppholdsrom i et hus sentralt i Stonetown, sammen med flere britiske studenter som hadde praksis på Zanzibar. Felles for alle var at de jobbet med prosjekter tilknyttet Knowledge for Change, og Eline ble kjent med alle som bodde i huset.

– Vi norske ble som en liten familie og er nok venner for livet, sier hun.

Siden hun ikke var tilknyttet et universitet i Tanzania under oppholdet og styrte hverdagen sin selv, var hun spent på om hun ville klare feltarbeidet hun hadde dratt dit for å gjennomføre. Da var det godt å ha støtte i veilederen på OsloMet og lederen for Knowledge for Change på Zanzibar.

– Når jeg først fikk ballen til å rulle, gikk feltarbeidet veldig fint, sier Eline.

Det beste med utveksling

Etter hvert kom hun inn i en hverdagsrutine, og da oppholdet var ferdig etter fire måneder skulle hun ønske hun kunne vært der lenger. Hun er ikke i tvil om at de nye vennskapene hun fikk i løpet av oppholdet var det beste med å dra på utveksling.

– De har jeg jo med meg resten av livet. Nå kan jeg sende dem en melding med «Kan jeg komme på besøk?», sier Eline.

Hun synes oppholdet har lært henne masse, også med tanke på en framtidig jobb innen folkehelse, som er målet hennes.

– Du får et bredere perspektiv. Det vil jeg tro er positivt for en arbeidsgiver også, sier Eline.